I dag har eg sete i høyring i utanriks- og forsvarskomiteen. Høyringane som vert arrangert i samband med budsjettet er viktige – men lite kjende – demokratiske arenaar. Eg visste lite om dei sjølv. Det er rimidlertid tydeleg at organisasjonane og komiteen tek dei med det største alvor.

I høyringa kjem ei rekke organisasjonar inn på løpande band. Dei får ti minutt kvar inne. To minutt innleiing, deretter spørsmål frå representantane. Mange er nervøse og fokuserte, andre har gjort dette hundre gonger før. Nokre har ein syleklår bodskap, andre er meir utflytande.

Dette er møtet mellom det sivile samfunn og politikken. Styrken ved det er at det er eit godt høve for organisasjonar til å påverke budsjettet direkte. Eg høyrde på kva dei sa, og merka med ei rekke viktige tilhøve. Veikskapen kan vere at det er for dei få som representerer ein organisasjon, ikkje for dei mange interesserte. Og kanskje er desse høyringane meir avgjerande når det ikkje er fleirtalsregjering?

Det er nye rundar i morgon, då med forsvarsbudsjettet.

Mandag og tysdag i neste veke arrangerer utanriks- og forsvarskomiteen høyring om framlegget til statsbudsjett.

Kvart år arrangerer dei ulike fagkomiteane høyring der organisasjonar og aktørar på dei enkelte felta kan be om å få kome og legge fram sine synspunkt. I vår komite betyr det til dømes at bistandsorganisasjonar, miljøorganisasjonar, fredsrørsle, misjonsorganisasjonar og ei rekke andre kan kome og legge igjen synspunkt på budsjettet på mandag. På tysdag er det forsvarsdelen av budsjettet som står for tur.

Eg skal delta i desse høyringane, men vil gjerne arrangere mi eiga lille høyring her på bloggen også. Det kan gje fleire – både personar og organisasjonar – høve til å seie kva de meiner. Det er også bra om dei som skal på høyringa i komiteen utdjupar synspunkta her.

Eg skal som vanleg lese alt. Eg lovar som vanleg ikkje å kommentere eller svare på alt, men skal la meg inspirere og påverke av det eg synest er fornuftig. Værsågod, bli høyrd!