Så begynte ein del av meldinga å leve sitt eige liv. Det starta med at ein forskar var usamd med to av framlegga i meldinga, og gjekk ut mot dei. Så spreidde det seg til enkelte kommentatorar.

No høyrer eg med ujamne mellomrom referert til kva som skal stå der som ei sanning. Utan at det står der. Eg brukar Dagbladet som døme fordi dei har omtala det mest, men det har stått i enkelte medier også:

Før sommaren skreiv Dagbladets Marie Simonsen, i samanheng med skriftleg evaluering i skulen, at “Nå har Regjeringen planer om å innføre lignende evaluering av barnehagebarn.” (altså liknande skriftleg evaluering i barnehagen som i skulen)

I juli omtalte Dagbladet meldinga med at “Her ble det slått fast at også barnehagebarna skal kunnskapstestes.”.

På mandag for to veker sidan skriv så Simonsen igjen om “…hans forslag om evaluering av barnehagebarn”.

Det interessante er at ingen av desse skildringane/påstandane har rot i det som faktisk står i meldinga. Ingen av kommentarane siterer eller refererer heller frå meldinga. 

Enkelte rykka då også ut mot kritikken, til dømes førsteamanuensis i Norsk Margareth Sandvik. Likevel har eg møtt ein del folk som trur at dei har lese i avisa er rett. Felles for dei er at dei ikkje veit nøyaktig kva dei trur eller kvifor dei trur det, men det er noko med testing av barnehagebarn som eg har kome med.

Dette er historia om korleis eit mediebilete oppstår. Difor skal eg gå uvanleg djupt ned i det som faktisk står i denne stortingsmeldinga. 

Den delen av meldinga som handlar om dette, side 78-80, vert oppsummert slik:

”Departementet har merket seg at det eksisterer usikkerhet om hvordan regelverket om dokumentasjon skal forstås. Stadig flere barnehager ser ut til å benytte ulike verktøy der en i sterkere grad «måler» barns ferdigheter på ulike årstrinn, og departementet mener dette er en utvikling i feil retning. Departementet ønsker å demme opp for et mer instrumentelt syn på barn og ønsker derfor å klargjøre dagens regelverk om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens arbeid. Dette vil gjøres i forbindelse med den kommende evalueringen av rammeplanen. Departementet vil understreke at det er helt avgjørende at personalet har tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere kvaliteten på dokumentasjonsverktøy, hvordan verktøy skal brukes og oppfølging av resultatene. Departementet vil også utarbeide en veileder om dokumentasjon og vurdering for å støtte barnehagenes arbeid på dette området.

Departementet vil:

·       utarbeide nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid

·       utarbeide faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjons- og vurderingsarbeidet

·       utarbeide en veileder om kartlegging, dokumentasjon og vurdering.”

Det er jo opp til den enkelte å tolke, men eg trur det skal godt gjerast å hevde at dette betyr å kunnskapsteste eller evaluere barn meir. Eg kallar det ei opprydding. Vi ønskjer å slå ned på uheldig praksis som går i retning av å “måle barns ferdigheter”, ikkje foreslå å innføre det. 

Det går jo likevel an å hevde at det finst andre framlegg i meldinga som i realiteten bryt med bodskapen her, og eigentleg vil medføre noko anna. Ingen av kommentatorane har skrive det eksplisitt, men det kan jo hende det er det dei eigentleg meiner. Det er to framlegg som det har vore fagleg debatt om (inkludert kritikk) som kan ligge bak kommentarane.

For det første gjer vi framlegg om at det skal overførast kunnskap/dokumentasjon om barn frå barnehage til skule. Det vert skildra slik i meldinga:

“Barnehagen har opparbeidet mye kunnskap om barnet i den tiden det har gått i barnehagen. Dialogen mellom barnehagen og skolen må fokusere på hva barnet kan og mestrer, og på hva det kan trenge særskilt støtte til. Barnehagen kan også gi informasjon om hva barnet har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dokumentasjonen må favne bredt, og barnas sosiale kompetanse bør være et sentralt element. Dokumentasjonen skal ikke fokusere på barnas ferdighetsnivå etter gitte kriterier, og skal ikke brukes til å kategorisere barna. Dokumentasjonen må heller ikke brukes til å dele barna inn i ferdighetsgrupper. Dokumentasjonen i barnehagen må skje i forståelse med barnas foreldre. Foreldrene må få innsyn i informasjonsutvekslingen mellom barnehagen og skolen, og dokumentasjon fra barnehagen kan gis til skolen dersom foreldrene samtykker.

Det er i dag mange kommuner, barnehager og skoler som har rutiner for overføring av dokumentasjon fra barnehage til skole. For å sikre en god og forsvarlig praksis på dette området, ønsker departementet å innføre en sterkere nasjonal styring av hvilken dokumentasjon som blir overført. Departementet vil derfor sende på høring et forslag om å innføre krav til alle barnehager om å utarbeide skriftlig dokumentasjon om barns interesser, lek, læring og utvikling som, etter samtykke fra foreldrene, kan overføres fra barnehage til skole. Departementet vil utrede nærmere hvilke krav som skal stilles til dokumentasjonen, hva dokumentasjonen skal inneholde og hvilken rolle barnehagen, skolen, foreldrene og barna selv skal ha i denne informasjonsutvekslingen. Kravene til dokumentasjonen skal ikke være omfattende, men sikre et minimum av informasjon til skolen om det enkelte barnet. Det er viktig for skolen å få informasjon om det enkelte barnet før det begynner på skolen, men det er også viktig å hindre feil bruk av denne informasjonen. Departementet vil også vurdere om det er behov for å endre grunnskolens regelverk om samarbeidet mellom barnehage og skole.

Departementet vil:

·       sende på høring et forslag om å innføre krav til alle barnehager om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesser, lek, læring og utvikling

·       vurdere bestemmelser i grunnskolens regelverk om samarbeid mellom barnehage og skole.

Dette kan det vere ulike syn på. Men igjen, det kan vanskeleg tolkast som “kunnskapstesting” eller “evaluering” av barnehagebarn, med mindre ein med dokumentasjon forstår skriftlege testar. På side 79 i meldinga er det ein tabell som viser kva dokumentasjon som i dag er vanleg (og som vi ikkje har tenkt å endre): Dei skes mest vanlege typane er film/fotografi, barns teikningar og formingsprodukt, barna sine permar, registrering av språk, observasjonar og barn sine forteljingar. Det dreier seg med andre ord om dokumentasjon som skal gje eit breidt bilete av barna.

På papir er overskifta “Ja, vi sviktar elevene” uten sitatstrek. Med eit bilete av meg som smiler og hoppar tau. Eg har aldri sagt det (det var ikkje med i sitatsjekken), det er desken si tolking. Ei urimeleg tolking etter mitt syn. Og ein veldig spesiell bildebruk, med bruk av eit bilete som er teke i eit intervju om satsing på SFO. Men verst, det gjer inntrykk av å vere eit sitat utan å vere det.

No sprer det seg som sitat. I Dagbladet.no har avisa sjølv gjort den feilen å legge det us som sitat! NTB har gjort det same. Slik oppstår ein feil og eit feil inntrykk!

Intervjuet:

— Jeg kan ikke tenke meg en viktigere oppgave enn å hjelpe flest mulige til å få den hjelpen og oppfølgingen de trenger i skolen, sier
kunnskapsminister Bård VegarSolhjell til Dagbladet.

I går skrev Dagbladet at den norske skolen skaper tapere: En av tre elever føler seg ikke hjemme i det norske skolesystemet, og faller ut av undervisningen.

Kunnskapsminister Solhjell vil ikke være med på å skape tapere. Han mener den rødgrønne regjeringen har gjort synlige grep og er på god vei mot lage en norsk skole for alle:

— Vi er på rett vei og ser klare tegn til forbedringer både faglig og sosialt i den norske skolen. Vi har allerede satt i gang flere tiltak, og flere skal påbegynnes. Vi er i ferd med å snu «vente-å-se»-holdningen blant annet ved å følge opp elever tidligere og tettere, vi har fått flere lærere og flere timer inn i skolen, sier Solhjell.

Ingen «taperfabrikk»
Like fullt innrømmer Solhjell at norsk skole svikter elevene:

— Vi svikter elevenes framtid når vi ikke kan gi dem et godt tilbud til læring og oppfølging i skolen. Det er positivt med fokus på dem vi har sviktet, men jeg synes det er feil å kalleden norske skolen for «taperfabrikken». Det er riktig at mange ikke finner seg til rette, men det er fortsatt mange som lærer en hel masse.

— Jeg er enig i at skolen er rettet mot noen, men ikke mot alle. Slik skal det ikke være, vi vil at færre skal falle ifra. Jeg kan ikke være
fornøyd før alle får det skoletilbudet de trenger, sier Solhjell.

Korleis ser den interne debatten om ei avis si framtid ut? Mange institusjonar i samfunnet må tåle at den interne debatten kjem ut, og at det vert sett eit offentleg søkelys på den. Strid, ulike vurderingar og enkeltpersonar sitt syn på leiinga kjem ut i politiske parti, enkelte av dei store statlege etatane våre (forsvaret og skulen t.d) og i profilerte bedrifter. Eg kan imidlertid ikkje hugse å ha fått med meg ein større profildebatt om vegen vidare i eit avishus (NRK er annleis).

Eg oppdaga eit unnatak i går. Det kan godt vere eg som ikkje har føld med, men eg fann denne bloggposten frå Helge Øgrim særs interessant. På grunn av innhaldet (som er reflektert – om det er rett veit eg ikkje), men også fordi det gjer ein type innblikk eg ikkje har hatt. Dette er imidlertid relativt typisk for kva ein kan finne offentleg i ein debatt om til dømes vegen vidare for eit politisk parti. Vi burde i grunn ha meir offenrtleg debatt om dei interne vurderingane som blir gjort i avishusa.