Valkampen byrjar i desse dagar med valkampopningar og starten på TV-sendingane. Men valkampen har sjølvsagt starta for lenge sidan også. La oss kalle den fasen vi har vore i dei siste veken for opptakten til innspurten. Kva er biletet så langt?
Det er ingen klår tendens på målingane så langt. For eit år sidan trudde alle det skulle regjeringsskifte. Så kom finanskrisa, og ein kraftig framgong for dei raud-grøne og AP særleg. FrP tok igjen mykje av det tapte etter utspelet om snikislamisering, og sidan det har det vore jamnt og stabilt mellom blokkene. Statsvitar og valanalytikar Svein Tore Marthinsen viser at ikkje er særleg klåre eller sterke tendensar etter sommaren heller. SV ligg til dømes heilt flatt (utan ned- eller oppgong), både på lokale og sentrale målingar. Dei fleste nasjonale målingar den siste veka har hatt eit knapt, borgarleg fleirtal.
Dagsorden i opptakten er sprikande og litt overraskande. Det begynte med ein klassisk skatt/velferd/fordelingsdebatt sett i gong av Stein Erik Hagen. Langesundulukka gjorde brått miljø til ei stor sak, og etter kvart Lofoten til den viktigaste regionen i valkampen. Den siste veka har vore prega av litt av kvart; litt eldreomsorg, litt skule og SFO, litt kriminalitet, litt kultur og litt meir miljø.
Dessuten forlot Jens-Jensen toget stasjonen. Førebels har ikkje AP-FrP aksen dominert så totalt som nokre spådde. Både Erna og Kristin er tungt profilert, dagsorden i valkampen peikar i sprikande retning og folk er som vanleg opptekne av å høyre frå dei partia dei vurderer (AP el SV i år? V el H?), ikkje berre hovudmotstandarane.
Neste veke er det skulestart, starten på TV-valkampen og ulike valkamp for fulle muggar over heile landet. Trendar, både i dagsorden og målingar kan kome når som helst, men førebels er alt overraskande stabilt. Det gjer auka styrke til det ein kvar valkamp eigentleg handlar om:
Resultatet blir ikkje slik det ser ut no. Det skjer alltid endringar den siste månaden, til dels store endringar.
Det har lenge vore lite skifting mellom blokkene. Sjølv om dette skulle auke noko mot valet, vil den viktigaste drivaren for endring vere folk som bestemmer seg, eller dett ned frå gjerdet om du vil. Det er å mobilisere reserver av tidlegare og potensielle veljarar, samt å vinne konkurransen om dei som vaklar mellom 2-3 “naboparti” det eigentleg dreier seg om.
Eit viktig spørsmål er då kven som har litt å gå på. På mange av målingane er FrP fullmobilisert. Dei har nesten ingen tidlegare veljarar på gjerdet. Dersom mange tvilarar fell ned på sine ulike parti, medan FrP ikkje vinn nye, så vil det aleine dra ned FrP sin relative andel av stemmene.
SV er i den andre enden av skalaen, vi har mange tidlegare veljarar som tviler. Men vi er ikkje aleine.
Mobilisering, det er stikkordet.