No har vi lagt fram Soria Moria 2, og du kan sjølv ta stilling til kva du likar og ikkje likar i dokumentet.
Min analyse er om lag slik: Soria Moria1 var Europas mest radikale regjeringsplattform. Det var stor endringskraft og mykje entusiasme frå valkampen, og etter å ha lagt fram erklæringa var alle vinnarar på alt. Det er tøft å følge opp det, med mindre trykk på endring og mindre økonomisk handlingsrom.
I byrjinga av prosessen var eg redd dette skulle bli “stille i båten”. Med dokumentet litt på avstand, og ei grov gjennomlesing av det meste, må eg seie at det vart det ikkje. Det er heller “videre til venstre”.
Grovt sett er SM2 eit skritt til venstre på miljø, utanrikspolitikk og likestilling, same retning på dei fleste velferdsfelt og ei innstramming av asylpolitikken.
Eg skal ikkje bruke mykje tid på asyl, anna enn å seie at eg meiner mange overdriv dette. Dei fleste punkta som ligg er allereie vedtatt, så er det nokre innstrammingar. Det er ikkje FrP-politikk, det er AP-politikk. Som valet gav større styrke. NOAS har nokså edruelege kommentarar.
To-tre andre ting syns eg er verdt å merke seg. Utanrikspolitikken markerer enno ein sving mot venstre. Eg har høyrd enkelte seiet at i utanrikspolitikken, der har ikkje SV innverknad. Eg meiner SV har hatt særleg stor innverknad der, og det held fram med dette dokumentet. Det er eit program for avskaffing av atomvåpen, betre kontroll med våpensal, gjeldsslette, styrka utviklingspolitikk og ei klår norsk stemme internasjonalt.
Når det gjeld likelønn set vi i gang prosessen som kan ende med ein likelønspott og eit stort likelønnsløft. Vi gjev eit klårt signal om at vi vil bidra, og ber partane i arbeidslivet avklåre kva grupper som skal omfattast og og korlesi dei vil sikre mekanismar for å gjere det varig. Denne strategien har vi skissert før, og det er berre slik vi kan få til eit løft. Inga regjering kan dele ut ekstra pengar utan forpliktande avtalar om kven som skal få dei og korleis dei skal sikre likelønn. Ellers får vi ikkje eit likelønnsløft, men eit udefinert lønnsløft. Organisasjonane er delte. NTL er positive, Utdanningsforbundet betinga positive og Sjukepleiarforbundet negative.
I itllegg til dette er eg godt nøgd med delen om utdanning. Eg syns den har ein klårare kunnskap- og mestringsprofil denne gongen, og klårare proritering av kva som er viktig. Det er framleis stasting på læraren i sentrum, med kompetansehveing og lovfesta norm for nok lærarar, men også SFO-reform og meir praksis. Eg meiner også at mijlø og klima gjennomsyrar dokumentet langt betre enn sist.
Eg har hatt sjansen til å følge mediebiletet både på nett og TV i kveld. Her er hovudtemaet asylinnstrammingar, med meir vekt på “SVs tap” enn på innhaldet i saka. I det heile tatt, SV som taper er eit eit standhaftig gjennomgangstema i norsk politikk. “Bilde av et SV som bare taper er så sterkt at virkeligheten sliter med å trenge gjennom medias filter” skriv Andreas Halse i denne bloggposten. Dei som analyserer med litt senka skuldre har lett for å finne spor av SV sine 6.2%. Etter å ha sett SV i kveld kan ein verkeleg lure på kva som gjer nett denne mediedramaturgien så sterk?