Eg trur at stortingsvalet i 2009 kan vere det siste der TV er viktigare enn nett, og at framtidas politikarar må vere like gode på nett som på TV.
På torsdag og fredag snakka eg på semniar arrangert av NRK og Institutt for Journalistikk, begge stader saman med mellom andre Jodi Williams. Williams deltok i kampanjen til Barack Obama der ho arbeidde med sosiale medier. Ho har også jobba i kampanjen til Howard Dean, som eg har omtalt før her.
Eg hevda i mitt innlegg at valet i 2009 kan vere det siste der TV er viktigare enn internett. Det har eg fått enkelte reaksjonar på, frå “jaha?” via “folk likar TV” til “ja, du har rett!”. La meg difor begrunne påstanden litt meir.
I Noreg i 2005 var internett den minst viktige av ei rekke kjelder til informasjon om valet. Guro Stavn refererte på twitter resultat frå spørsmål til veljarane om dette frå Aardal 2007 (som eg for så vidt også har lese sjølv). Rekkefølga er der 1. TV 2. Avis 3.Diskusjon 4. Regionaviser 5. Radio 6. Nettaviser 7. Internett.
I USA i 2004 var biletet det same. TV dominerte stort, internett var lite. I nominasjonsfasen før 2004-valet var TV størst som informasjonskjelde til valet. 45% hadde TV, 40% aviser og 13% internett som viktigaste kjelde til informasjon. I 2008 var dette sterkt endra i den same fasen. 32% hadde TV som viktigaste kanal, 31% aviser og 24% internett. I gruppa 18-29 år internett viktigast for 42%.
I innspurten veks TV, og er viktigast for 62% (ned frå 68% i 2004). Aviser blir verande på same nivå (31%), medan eg ikkje sit på direkte samanliknabare tal for internett (altså kor mange som har det som viktigaste kjelde). Kjelda mi her er ein presentasjon av Diane Owen, Professor i statsvitskap ved Georgetown University. Ho framhevar imidlertid at auken i bruk av nettet er robust gjennom heile valkampen, og gjennom ulike typar bruk.
Det finnast anna informasjon som understøttar dette. The Pew Internet sin rapport The Internet’s Role in Campaign 2008, som eg vart merksam på via Bente Kalsnes sin blogg, viser at 55% av alle vaksne brukte nettet til å skaffe informasjon eller delta i den politisk prosessen ifm valet. Eg saksar nokre utdjupingar frå rapporten:
Nearly one in five (18%) internet users posted their thoughts, comments or questions about the campaign on an online forum such as a blog or social networking site.
Fully 45% of internet users went online to watch a video related to the campaign.
One in three internet users forwarded political content to others. Indeed, the sharing of political content (whether writing and commentary or audio and video clips) increased notably over the course of the 2008 election cycle. While young adults led the way in many political activities, seniors were highly engaged in forwarding political content to their friends and family members.
Young voters continued to engage heavily in the political debate on social networking sites. Fully 83% of those age 18-24 have a social networking profile, and two-thirds of young profile owners took part in some form of political activity on these sites in 2008.
Det finst ingen automatikk i at dette skal skje i Noreg også. Men det finst nokre argument for. Vi har mange nettbrukarar. Om lag 70% av alle nordmenn er daglege nett-brukarar, og bruken er stor (meir enn 60%) på tvers av kjønn og alder opp til pensjonsalder. Den er skeivare fordelt etter utdanning, men for alle med vdg. utdanning eller meir ligg den over 60%. Nordmenn er også aktive i sosiale nettverk. Eit stort fleirtal av unge deltek.
Det avgjerande spørsmålet for om dette vil skje er likevel om det er vilje, engasjement og påtrykk for at politikarar må gå på nett. Eg meiner vi bør fordi det kan demokratisere politikken, slik eg har argumentert for før. Eg trur også vi vil føle oss nødt til det. Eg trur framtidas politikarar blir like avhengige av å vere nettkyndige som å vere TV-kyndige. Om det skjer står på om veljarane krever det av oss, og det står på om vi i partia ser føremonene. Det står også på om vi vil bruke nettet sitt potensiale for deling og dialog, eller om vi vil bruke det mest som ein ein-vegs kanal.
Difor seier eg at valet 2009 kan vere det siste der TV er viktigare enn nett. Det kan vere det, og det bør vere det.