Comments on: Så galt kan det gå http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/ Just another WordPress weblog Wed, 08 Sep 2010 16:16:48 +0200 http://wordpress.org/?v=2.8.4 hourly 1 By: Seo Борода » Blog Archive » Продолжение 5 http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-12440 Seo Борода » Blog Archive » Продолжение 5 Thu, 12 Aug 2010 18:27:51 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-12440 [...] Впрочем, не… Сайт и его раскрутка Впрочем, не… Сайт и его раскрутка Впрочем, не… Сайт и его раскрутка Впрочем, не… [...] [...] Впрочем, не… Сайт и его раскрутка Впрочем, не… Сайт и его раскрутка Впрочем, не… Сайт и его раскрутка Впрочем, не… [...]

]]> By: Kim Norheim http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-5940 Kim Norheim Thu, 06 Aug 2009 23:01:10 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-5940 Enig . De som er sterke kan også være flinkere til å delta i vanlig undervisning på en annen måte slik at de som henger etter kan dra nytte av det. Det gjelder alle dag syntest jeg Enig . De som er sterke kan også være flinkere til å delta i vanlig undervisning på en annen måte slik at de som henger etter kan dra nytte av det. Det gjelder alle dag syntest jeg

]]> By: Ingrid Myklebust http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-5937 Ingrid Myklebust Thu, 06 Aug 2009 20:05:51 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-5937 Jeg er en forelder som veileder barnehagens personell om hvordan de kan hjelpe vår friske og glade datter, dog med trisomi21, å trene på sitt talespråk. Det er svært interessant og givende både for meg og barnehagepersonellet. Jeg kjenner ingen foreldre til barn uten behov for ekstra trening på basiske ferdigheter som ser det nødvendig å gjøre det samme. Så lenge personell i bhg og skole får så altfor dårlig veiledning fra feks PPT, og dette resulterer i at barna henger mye lengre etter enn nødvendig, så klarer jeg ikke å akseptere at de sterkeste skal prioriteres. Derimot kan de sterkeste ha stor nytte av å lære hvordan de kan hjelpe de svakere til forståelse, vinn vinn for alle. Jeg er en forelder som veileder barnehagens personell om hvordan de kan hjelpe vår friske og glade datter, dog med trisomi21, å trene på sitt talespråk. Det er svært interessant og givende både for meg og barnehagepersonellet. Jeg kjenner ingen foreldre til barn uten behov for ekstra trening på basiske ferdigheter som ser det nødvendig å gjøre det samme. Så lenge personell i bhg og skole får så altfor dårlig veiledning fra feks PPT, og dette resulterer i at barna henger mye lengre etter enn nødvendig, så klarer jeg ikke å akseptere at de sterkeste skal prioriteres. Derimot kan de sterkeste ha stor nytte av å lære hvordan de kan hjelpe de svakere til forståelse, vinn vinn for alle.

]]> By: Kim Norheim http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-5907 Kim Norheim Wed, 05 Aug 2009 23:14:58 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-5907 Jeg er nok enig med redaktøren i Nordlys. Er selv medlem i Auf og hadde forventinger til regjeringen. Dere gjør ikke noe. Det er snakk om hva som skal gjøres men på 4 år nå har det kun skjedd en ting i den norske skolen: Den er dårligere. Klassene er mer rotete. Det er mer bråk og undervisningen er ALT for dårlig Jeg er nok enig med redaktøren i Nordlys. Er selv medlem i Auf og hadde forventinger til regjeringen. Dere gjør ikke noe. Det er snakk om hva som skal gjøres men på 4 år nå har det kun skjedd en ting i den norske skolen: Den er dårligere.
Klassene er mer rotete. Det er mer bråk og undervisningen er ALT for dårlig

]]> By: Torger Åge http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-3770 Torger Åge Thu, 28 May 2009 16:06:54 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-3770 Eg er ein av dei mange som fylgjer blogginga di jamnt Bård Vegar, og det er veldig flott for oss som arbeider "under deg"...på golvet, å ha slik ein grei måte å få informasjon på der han ikkje vert konstruert for å selje mest mogleg avisar. Det er heilt sikkert greit å ha ein måte å nå ut til folket på når media vinklar det ein sa på ein litt anna måte enn det ein trudde dei ville kome til å gjere. Difor er eg nysgjerrig...er det nok eit eksempel på jornalistisk tolking når ein kan lese at 4000-talet du har nemnt, er eit tal med visse modifikasjonar. Jf. http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20614.aspx Eg er i så fall ein av dei 4000, men etter eit år som lærar lurer eg fælt på kvar alle denne satsinga på skulen vert av? Seinast i går måtte eg opphalde meg i to klasserom samstundes av di det ikkje var korkje lærarar eller assistentar å få tak i til den eine klassa. Er det slik det skal vere? I dag måtte eg steppe inn som vikar på min eine fritime i veka, samt at kontaktlærartimen gjekk fløyten av same grunn som eg vart vandrandre mellom to klasserom i går: lærarmangel. Ein kan seie mykje om kvifor det ikkje finst fleiere lærarar. Løn kan sjølvsagt vere ein ting. Mange tenkjer nok fyrst og fremst på dette. Personleg går eg gjerne ned i løn dersom arbeidstilhøva kan gjerast betre. Kari Dahle skriv i siste nummer av "Utdanning" om fire punkt for betre utdanning...høgare løn, lågare leseplikt, mindre klassar og meir betalt etterutdannning. I tillegg nemner ho skjemahelvetet i artikkelen sin. Kvifor lærar ein til dømes ikkje noko om a) kva en IOP er, og b) korleis ein lagar ein slik på lærarskulen? Fagstoffet høgskulane kjem med til nyutdanna vert uansett ikkje nytta i arbeidslivet. Skjemautfylling tek tida, og klassane er for store til at ein verkeleg kan gje kvar einskild den tilpassa opplæringa eleven har krav på. Og for at du ikkje skal gløyme det eg lurte på; stemmer det Utdanningsnytt.no skriv om eit ikkje heilt "ekte" 4000-tal? Eg er ein av dei mange som fylgjer blogginga di jamnt Bård Vegar, og det er veldig flott for oss som arbeider “under deg”…på golvet, å ha slik ein grei måte å få informasjon på der han ikkje vert konstruert for å selje mest mogleg avisar.

Det er heilt sikkert greit å ha ein måte å nå ut til folket på når media vinklar det ein sa på ein litt anna måte enn det ein trudde dei ville kome til å gjere.

Difor er eg nysgjerrig…er det nok eit eksempel på jornalistisk tolking når ein kan lese at 4000-talet du har nemnt, er eit tal med visse modifikasjonar. Jf. http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20614.aspx

Eg er i så fall ein av dei 4000, men etter eit år som lærar lurer eg fælt på kvar alle denne satsinga på skulen vert av? Seinast i går måtte eg opphalde meg i to klasserom samstundes av di det ikkje var korkje lærarar eller assistentar å få tak i til den eine klassa. Er det slik det skal vere? I dag måtte eg steppe inn som vikar på min eine fritime i veka, samt at kontaktlærartimen gjekk fløyten av same grunn som eg vart vandrandre mellom to klasserom i går: lærarmangel.

Ein kan seie mykje om kvifor det ikkje finst fleiere lærarar. Løn kan sjølvsagt vere ein ting. Mange tenkjer nok fyrst og fremst på dette. Personleg går eg gjerne ned i løn dersom arbeidstilhøva kan gjerast betre. Kari Dahle skriv i siste nummer av “Utdanning” om fire punkt for betre utdanning…høgare løn, lågare leseplikt, mindre klassar og meir betalt etterutdannning. I tillegg nemner ho skjemahelvetet i artikkelen sin. Kvifor lærar ein til dømes ikkje noko om a) kva en IOP er, og b) korleis ein lagar ein slik på lærarskulen? Fagstoffet høgskulane kjem med til nyutdanna vert uansett ikkje nytta i arbeidslivet. Skjemautfylling tek tida, og klassane er for store til at ein verkeleg kan gje kvar einskild den tilpassa opplæringa eleven har krav på.

Og for at du ikkje skal gløyme det eg lurte på; stemmer det Utdanningsnytt.no skriv om eit ikkje heilt “ekte” 4000-tal?

]]> By: Kjemikeren http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-3666 Kjemikeren Tue, 26 May 2009 10:19:21 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-3666 Jeg har - dessverre - inntrykk av, fra diskusjoner med både lærere og andre, at mange faktisk synes det ikke er nødvendig å gjøre noe ekstra for de faglig sterke elevene, for "de klarer seg likevel". Hvis dette virkelig er en holdning som finnes på lærerrom rundtomkring er det på tide det kommer tydelige og kraftige signaler fra politisk hold om at det overhodet ikke er godt nok. Faglig sterke elever kjeder seg når de ikke får utfordringer. Det gir ikke mestringsfølelse når du ikke engang trenger å tenke for å løse en oppgave, det er rutine. Personlig erfaring tilsier at det har vært slik i norsk skole lenge. De elevene som klarer å følge et høyere tempo bør få lov til det. MEN det er en svært utfordrende og arbeidskrevende oppgave for en enkelt lærer å gi utfordringer på samme nivå for inntil 32 elever, som noen ungdomsskoler nå putter i samme klasse for å spare. Det betyr at det også må komme retningslinjer på maksimaltall elever per lærer som skal overholdes. Og det må følge ressurser med så dette blir forsvarlig. Jeg har – dessverre – inntrykk av, fra diskusjoner med både lærere og andre, at mange faktisk synes det ikke er nødvendig å gjøre noe ekstra for de faglig sterke elevene, for “de klarer seg likevel”. Hvis dette virkelig er en holdning som finnes på lærerrom rundtomkring er det på tide det kommer tydelige og kraftige signaler fra politisk hold om at det overhodet ikke er godt nok. Faglig sterke elever kjeder seg når de ikke får utfordringer. Det gir ikke mestringsfølelse når du ikke engang trenger å tenke for å løse en oppgave, det er rutine. Personlig erfaring tilsier at det har vært slik i norsk skole lenge. De elevene som klarer å følge et høyere tempo bør få lov til det.
MEN det er en svært utfordrende og arbeidskrevende oppgave for en enkelt lærer å gi utfordringer på samme nivå for inntil 32 elever, som noen ungdomsskoler nå putter i samme klasse for å spare. Det betyr at det også må komme retningslinjer på maksimaltall elever per lærer som skal overholdes. Og det må følge ressurser med så dette blir forsvarlig.

]]> By: Jostein Røstbø http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-3658 Jostein Røstbø Tue, 26 May 2009 05:29:11 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-3658 Kva er di meining om at fylkeskommunane er i ferd med å avskaffa lærebøkene i den vidaregåande skulen? Kva er di meining om at fylkeskommunane er i ferd med å avskaffa lærebøkene i den vidaregåande skulen?

]]> By: Bjørn Smestad http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-3656 Bjørn Smestad Tue, 26 May 2009 04:36:37 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-3656 Veldig bra at også de flinkeste huskes. En av de farligste mytene i norsk skole er at "de flinkeste klarer alltids seg selv". Det er ikke sant - det er eksempler på at "de flinkeste" blir skoleleie, demotiverte og "problemelever" når de må gå uten utfordringer i år etter år. Veldig bra at også de flinkeste huskes.

En av de farligste mytene i norsk skole er at “de flinkeste klarer alltids seg selv”. Det er ikke sant – det er eksempler på at “de flinkeste” blir skoleleie, demotiverte og “problemelever” når de må gå uten utfordringer i år etter år.

]]> By: Ed http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-3639 Ed Mon, 25 May 2009 18:51:08 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-3639 Mens ungdommen vil kreere, så krangler de voksne på bekostning av de yngre: "Platekompaniet boikotter The Blacksheeps". http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article4354507.ece Får vi musikktimene tilbake på ungdomstrinnet V.B.? Ed Mens ungdommen vil kreere, så krangler de voksne på bekostning av de yngre: “Platekompaniet boikotter The Blacksheeps”. http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article4354507.ece

Får vi musikktimene tilbake på ungdomstrinnet V.B.?
Ed

]]> By: Berit eksrektor http://www.bardvegar.no/2009/05/sa-galt-kan-det-ga/comment-page-1/#comment-3633 Berit eksrektor Mon, 25 May 2009 17:54:07 +0000 http://www.bardvegar.no/?p=768#comment-3633 Det er lenge siden den presiseringen gikk ut til hver enkelt rektor, Øystein Djupedal var også svært klar i sin tolkning av tilpasset opplæring. ALLE skulle få tilpasset opplæring, En helt annen sak er hva hver enkelt rektor/lærer har gjort, selvfølgelig. Men...... i mange skoler har det de siste årene vært jobbet mye med hvordan opplæringen skal tilpasses elevenes ulike læringsstiler, og å gi elevene kunnskap i ulike læringsstrategier de kan bruke for å lære mere og bedre. De skolene som har gjennomført dette kan vise til meget gode resultat. Så - Frode T. de gode eksemplene finnes :-) Det er lenge siden den presiseringen gikk ut til hver enkelt rektor, Øystein Djupedal var også svært klar i sin tolkning av tilpasset opplæring. ALLE skulle få tilpasset opplæring,

En helt annen sak er hva hver enkelt rektor/lærer har gjort, selvfølgelig.

Men…… i mange skoler har det de siste årene vært jobbet mye med hvordan opplæringen skal tilpasses elevenes ulike læringsstiler, og å gi elevene kunnskap i ulike læringsstrategier de kan bruke for å lære mere og bedre. De skolene som har gjennomført dette kan vise til meget gode resultat. Så – Frode T. de gode eksemplene finnes :-)

]]>